Uførepensjon (UP)

Rett til uførepensjon

Blir du skadet eller syk og derfor er helt eller delvis ute av stand til å jobbe, kan du ha rett til uførepensjon. Retten til uførepensjon inntrer fra det tidspunktet du ikke lenger får lønn fra arbeidsgiver og heller ikke mottar sykepenger.

Du har imidlertid ikke rett til uførepensjon hvis inntektsevnen din ble redusert innen to år etter at du ble medlem, og du hadde sykdommen eller symptomer da du ble innmeldt som det antas at du kjente til.

Uførepensjon kan bli utbetalt både ved varig og midlertidig uførhet. Som regel vil du ha rett til både ytelse fra BKP og fra NAV. Fra NAV kan ytelsen hete arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Ytelsen fra BKP vil uansett være uførepensjon, eventuelt midlertidig uførepensjon.

Hvor stor uførepensjonen blir avgjøres av inntektsevne du har. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen du hadde før du ble ufør med inntektsevnen din etter at du ble ufør.

Minste uføregrad er 20 %.

Størrelsen på uførepensjonen

Pensjonen beregnes ut fra lønnen du hadde da du ble ufør. Størrelsen på uførepensjonen avhenger også av hvor ufør du er (uføregrad), hvor lenge du har vært medlem og om du har barn under 18 år (barnetillegg). Hvor mye du får fra pensjonskassen avhenger også av om du også får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Har du ytelser fra NAV beregnes pensjonen slik:

  • 25% av folketrygdens grunnbeløp (G)
  • + 3% av lønn opptil 6 G
  • +69% av lønn mellom 6 og 12 G

Mottar du ikke ytelser fra NAV:

  • 25% av folketrygden grunnbeløp (G) (maks 6% av lønn)
  • +69% av G av lønn opp til 12G