Ord og uttrykk om pensjon og kapitalforvaltning

Her finner du en alfabetisk oversikt over viktige ord og forklaringer innen pensjon og investeringsuniverset.

Gå direkte til oppslagsord etter alfabetet:

A‍ ‍B‍ ‍C ‍ ‍D‍ ‍E‍ ‍F‍ ‍G‍ ‍H‍ ‍I ‍ ‍J‍ ‍K‍ ‍L‍ ‍M‍ ‍N‍ ‍O‍ ‍P‍ ‍Q ‍ ‍R‍ ‍S‍ ‍T‍ ‍U‍ ‍V W X‍ ‍Y‍ ‍Z Æ Ø‍ ‍Å

A

  • Noen fond ender på «acc» i navnet sitt. Dette betyr at fondet reinvesterer utbyttet de får fra selskapene de er investert i som kontrast til å utbetale det til investorene av fondet.

  • Avsetning til forventede fremtidige administrasjonskostnader knyttet til de opparbeidede forsikringsforpliktelsene. Utgjør 2 % av reservene i BKP.

  • Finansrelatert
    Den del av årets premie som benyttes til å dekke årets administrasjonskostnader til kapitalforvaltning.

    Forsikringsrelatert
    Den del av årets premie som benyttes til å dekke årets administrasjonskostnader til pensjons- og forsikringsforvaltning.

  • Avtalefestet pensjon (AFP) offentlig sektor. En tidligpensjon for de født 1962 og tidligere. Utbetales mellom 62 og 67 år til ansatte som oppfyller bestemte krav. For medlemmer som er født 1963 og senere er AFP en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden hvor uttak kan startes mellom 62-70 år.

  • Opptjent AFP-livsvarig samles i en egen pensjonsbeholdning. Denne benyttes når pensjonen skal beregnes på uttakstidspunktet, se også Opptjeningssatser.

  • En livsvarig pensjon som utbetales uavhengig av arbeidsinntekt, alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen for medlemmer født i 1963 eller senere

  • En tidsbegrenset pensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til de som er født i 1962 eller tidligere

  • – investerer i all hovedsak i aksjer. I enkelte perioder kan noen velge å ha en andel kontanter, det er litt avhengig av investeringsmandatet, men sjelden mer enn 20%. Her er risikoen til tider ganske høy, avhengig av i hvilke aksjemarkeder man investerer i. Aksjer har vist seg å ha relativt store kortsiktige svingninger (høy risiko). Aksjer har også høy forventet avkastning.

  • Med passiv forvaltning forsøker en forvalter å replikere avkastningen til en indeks. Den mest elementære metoden for dette er å kjøpe alle aksjene til indeksen for å få lik sammensetning. Det motsatte av passiv forvaltning er aktiv forvaltning. Her forsøker forvalter å skape meravkastning i forhold til indeks. Forvalteren velger da en annen sammensetning av aksjene enn indeksen.

  • – grupper av investeringsaktiva som deler lignende karakteristika. Eksempler på aktivaklasser er aksjer, obligasjoner, pengemarked og eiendom.

  • Den alderen hvor den ansatte har rett og plikt til å fratre stillingen din. 70 år er den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor, men for noen stillinger er det en lavere aldersgrense (se Særaldersgrense).

  • Pensjon som utbetales fra en avtalt alder. Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller egen pensjonssparing. Alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger har forskjellige regler.

  • – meravkastning. Når en forvalter sier at fondet har hatt en alfa på to prosent i perioden betyr det at fondet har gjort det to prosent bedre enn indeks. I akademia er alfa differanseavkastning som ikke kan oppnås ved å justere risikonivået. Det er med andre ord avkastningen som står igjen etter at man har trukket fra alle risikopremier investoren har blitt kompensert med.

  • Pensjonsopptjening basert på alle år med inntekt. Innført i ny folketrygd der pensjonsgivende inntekt (lønn) mellom 13 og 75 år gir pensjonsopptjening. Besteårsregelen, der pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene med høyest lønn, blir faset ut.

  • – den gjennomsnittlige avkastningen uttrykt på årlig basis. Om den gjennomsnittlige avkastningen er aritmetisk og basert på månedlige tall ganges den bare med tolv for tolv måneder. Om gjennomsnittet er geometrisk vil tallet være lavere da det er tatt høyde for rentes rente. Se Gjennomsnittlig avkastning for en lengre forklaring på forskjellen mellom aritmetisk og geometrisk snitt.

  • Egenkapital og ansvarlig lån i pensjonskassen. Det stilles strenge krav til hva som er kan medregnes i ansvarlig kapital, det finnes også poster i regnskapet som kan redusere ansvarlig kapital. Det er denne kapitalen som kan dekke BIS-kravet. Kravet til ansvarlig kapital (BIS-kravet) er normalt 8% av risikovektet balanse.

  • En midlertidig uføreytelse i folketrygden

  • Assets Under Management. Dette er kapitalen som er under forvaltning. Også kalt forvaltningskapital.

  • En tidligpensjon for de født 1962 og tidligere. Utbetales mellom 62 og 67 år til ansatte som oppfyller bestemte krav. For medlemmer som er født 1963 og senere er AFP en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden hvor uttak kan startes mellom 62-70 år.

  • En ekstrapensjon i bedrifter som deltar i AFP-ordningen, og som utbetales livsvarig til ansatte som oppfyller bestemte krav

  • Redusert pensjonsutbetaling

B

  • Når et medlem med offentlig tjenestepensjon dør, kan gjenlevende barn ha rett til barnepensjon fram til fylte 20 år. Folketrygden har også barnepensjon.

  • Medlemmer som forsørger barn under 18 år, og som mottar uføre- eller alderspensjon, kan ha rett til barnetillegg. Alderspensjonen fra påslagspensjonen gir ikke rett til barnetillegg.

  • Erstatter begrepene grunn- og tilleggspensjon i folketrygden. Mer om basispensjon på www.nav.no

  • De forutsetninger pensjonskassen benytter til beregning av premier og premiereserve, og som er godkjent av Finanstilsynet. Beregningsgrunnlaget inneholder forutsetninger om dødelighet og uførhet, samt giftemålshyppighet, alder til ektefelle, antall barn og deres alder og samboerhyppighet.

  • Hvordan pensjonsordningens medlemsmasse er sammensatt når det gjelder slike forhold som aldersfordeling, lønnsfordeling, andelen av kvinner/menn, andel uføre mv.

  • Tilleggspensjonen i gammel folketrygd blir beregnet ut fra pensjonistens 20 beste år med pensjonspoeng. Gjelder årskull født i 1953 eller tidligere. Mer om tilleggspensjon på www.nav.no

  • Medlemmer født 1963 eller senere som ikke har rett til privat eller offentlig avtalefestet pensjon (AFP) kan gis betinget tjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen, se også Opptjeningssatser

  • Tidligere medlemmer født 1963 eller senere med minst ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjon, har rett til betinget tjenestepensjon (oppsatt betinget tjenestepensjon). Betinget tjenestepensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

  • Opptjent betinget tjenestepensjon samles i en beholdning. Denne benyttes når pensjonen skal beregnes på uttakstidspunktet.

  • Krav til ansvarlig kapital i en pensjonskasse. Kravet er på 8% av risikovektet balanse.

  • Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) administrerer den offentlige pensjonsordningen for de aller fleste som er ansatte i Bærum kommune. Lærere har sin pensjonsordning i SPK, og sykepleiere i KLP.

  • Den realiserte avkastningen. Dvs de gevinster som er solgt og bokført i regnskapet. F.eks. må verdistigning på aksjer selges/realiseres for at de skal bli bokført.

  • Offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som garanterer et samlet pensjonsnivå fra tjenestepensjon og folketrygden på 66 prosent for medlemmer født 1962 og tidligere. Det vil si at folketrygden og tjenestepensjon skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening i tjenestepensjonsordningen før levealdersjustering.

  • Pensjonsordninger hvor ytelsene sammen med folketrygdens ytelser skal gi et visst pensjonsnivå

  • En tjenestepensjon som ses sammen med folketrygden. Offentlig tjenestepensjon er en brutto tjenestepensjon der folketrygden og tjenestepensjonen til sammen skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening i tjenestepensjonen og før levealdersjustering. Ordningen gjelder medlemmer som er født i 1962 eller tidligere.

  • Den kapitalen en pensjonskasse kan tape før kapitalkravet brytes.

  • Verdifall ved stresstest i % av bufferkapitalen. Hvis BKU er over 100% så er verdifallet ved stresstest høyere enn bufferkapitalen, og hvis BKU er lavere enn 100% så er bufferkapitalen høyere enn verdifall ved stresstest.

D

  • Tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer som er født i 1954 eller senere. Ved uttak av pensjon, vil delingstallet i hovedsak gjenspeile forventet gjenstående levealder for årskullet. For personer født mellom 1954 og 1962 skjer levealdersjusteringen gjennom en kombinasjon av forholdstall og delingstall.

  • Utbetaling av en del av pensjonen på grunn av delvis uførhet eller delvis uttak av alderspensjon, synonym Gradert pensjon

  • – samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked.

  • – spre risikoen i en portefølje ved å investere i for eksempel flere verdipapirer. «Ikke legge alle eggene i samme kurv.» For eksempel kan man diversifisere en aksjeportefølje ved å investere i flere enn én aksje. Så kan man diversifisere videre ved å investere i flere aksjer innenfor forskjellige land, sektorer osv. Videre kan man diversifisere en portefølje ytterligere ved å investere i flere aktivaklasser. Dette gir en risikoreduserende effekt.

  • Også kalt opplevelsesresultat. Inngår i risikoresultatet. Over- eller underskudd i forhold til statistisk forventede dødsfall og faktiske dødsfall. Basert på pensjonskassens tariff for levealder er det forventet at x antall personer dør i løpet av ett år. Videre har disse en forventet/antatt opptjent premiereserve for fremtidig pensjonsutbetalinger i pensjonskassen. Summen av dette er pensjonskassens forventede dødelighetsarv etter tariffen/grunnlaget. Dette måles mot hva som faktisk skjer. Hvor mange personer faller fra og hvilken faktisk premiereserve knyttet til fremtidig pensjonsutbetalinger har de. Dersom det dør færre personer enn forventet og/eller de som dør har en lavere opptjent premiereserve enn forventet, blir resultatet av dødelighetsarven negativt (og motsatt).

E

  • – avkastning de kommende 12 månedene gitt at rentenivået og for eksempel fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i perioden.

  • Gjelder i privat sektor. Konto der pensjonskapital fra innskuddspensjon hos nåværende arbeidsgivere og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere er samlet.

  • Kan være sparing i egen bolig, i aksjefond eller individuelle spareprodukter, for eksempel IPS (Individuell pensjonssparing)

  • Fond som investerer i eiendom.

  • – brukes som betegnelse på fremvoksende økonomier. Betraktes ofte som mer risikofylte markeder, da politisk og økonomisk uro er mer vanlig. Forventet avkastning er også ofte høyere. Eksempler på land er Brasil, Kina og India.

  • Premie forfalt en gang for alle som følge av forhøyelse av pensjonsytelser. Slik premie blir beregnet ved endringer av pensjonsgrunnlag for at opptjent pensjon skal være i henhold til det lineære prinsipp iht lov om foretakspensjon. Ved regulering av løpende pensjoner vil det også bli beregnet en engangspremie som skal dekke den økningen av premiereserve som må foretas på grunn av pensjonsreguleringen.

  • – står for Environmental (miljø), Social (sosial/samfunn) og Governance (styring/ledelse) og refererer til tre viktige faktorer innenfor bærekraftige og etiske investeringer. ESG har blitt det mest vanlige uttrykket når vi snakker om samfunnsansvarlige investeringer. Innenfor miljø snakker vi ofte om påvirkninger på klima, spesialavfall, atomkraft og bærekraftighet. Innenfor det sosiale aspektet er det snakk om mangfold, menneskerettigheter, forbrukervern, syndeaksjer og dyrevern. På styring snakker man om ledelsesstruktur, personalforvaltning og lederlønninger.   

  • Synonym: forsikringstilfelle. Situasjon som oppfyller betingelsene for å få erstatning.

  • Pensjon som utbetales dersom ektefelle/registrert partner (ektefellepensjon) eller forsørger (barnepensjon) dør. Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. NB Samboer har ikke rett til ektefellepensjon fra tjenestepensjonsordningen.

  • Også kalt «risikoresultat død». Inngår i risikoresultatet. Over- eller underskudd i forhold til statistisk forventede avsetninger for ektefellepensjon og barnepensjon etter medlemmer som har falt fra. Vil ofte være motsatt av dødelighetsarv. For alle medlemmer er det avsatt en reserve for mulig ektefelle- og barnepensjon. Dersom et medlem som har ektefelle eller barn (under 21 år) dør, beregner man forventede utbetalinger til de etterlatte. Summen av dette måles mot det som er avsatt og beregnet i årets risikopremie. Dersom det f.eks. dør en høytlønnet person som nærmer seg pensjonsalder, vil det isolert sett gi et positivt resultat av dødelighetsarv. Hvis den samme personen har en ung ektefelle, vil det gi et negativt etterlatteresultat.

  • Når resultatet av skatteligningen er klar, sjekkes det om det er utbetalt for lite eller for mye AFP-pensjon eller uførepensjon. Er det utbetalt for lite pensjon, utbetales tilgodehavende penger i et såkalt etteroppgjør. Er det utbetalt for mye, justeres dette gjennom trekk i kommende pensjon. Kravet kan også bli innbetalt i sin helhet eller med en avbetalingsplan.

F

  • En mulighet til å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden eller fra tjenestepensjonsordningen i kombinasjon med inntekt fra 62 år

  • NAV beregner AFP for alle mellom 62-65 år. Hvis dette gir den høyeste utbetalingen også etter fylte 65, år kan folketrygdberegnet AFP komme til utbetaling videre frem til fylte 67 år. Gjelder medlemmer født i 1962 og tidligere.

  • Offentlig trygdeordning for personer som bor eller jobber i Norge, eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge. Grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge.

  • Beløp som benyttes ved beregning av folketrygdens pensjoner og andre rettigheter. Fastsettes av Stortinget hvert år per 1. mai i takt med forventet lønns- og prisutvikling.  

    Oppdaterte satser →

  • Tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer som er født i perioden 1943 -1962

  • Den forsikringsteknisk beregnede premie for foretakene.

  • Prisen pensjonskassen tar betalt fra sponsor for å påta seg forsikringsrisikoen som er i pensjonskassen. Premien går til egenkapitalen eller kan dekke tap.

  • Individuell forsikring som er videreført fra en kollektiv forsikring

  • Inntekt pensjonisten skal ha etter uførhet i reststilling eller stilling som erstatter reststillingen, og som ikke anses som annen inntekt. Det vil si næringsinntekt eller inntekt fra stilling som det ikke er innvilget pensjon for i pensjonsordningen.

  • Siste ansettelsesdag for en medarbeider som slutter

  • Medlem som har sluttet i arbeid og er utmeldt av pensjonsordningen

  • Etter innvilgelse av 100 % uføretrygd fra NAV og uførepensjon fra offentlig pensjonsordning, kan medlemmet hvert år tjene 40% av grunnbeløpet (G) i folketrygden uten at pensjonen reduseres. Se mer om dette i definisjonen av Inntektsgrense

  • Fullt betalt pensjon som er opparbeidet ved de premier som er betalt for fripoliseinnehaveren, herunder eventuelle beløp som eventuelt er overført fra annen pensjonsinnretning. Når ansatte slutter utstedes det en fripolise. Fra 2013 forvaltes fripolisene i pensjonskassen. Før 2013 ble fripolisene overført til Nordea.

  • Full opptjeningstid. Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer i en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, får vedkommende full alderspensjon. Har medlemskapet vart over 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved pensjonsberegningen. Gjelder for medlemmer født i 1962 og tidligere.

  • Kan tilbys en ansatt som slutter, dvs at vedkommende kan får muligheten til selv å betale inn til den pensjonsordningen han ellers vil forlate.

G

  • Gjelder helt eller delvis for medlemmer født i 1962 og tidligere. Ved full opptjening (30 år) garanterer offentlig pensjonsordning en alderspensjon på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Garantien gjelder samlet pensjon fra offentlig pensjonsordning og folketrygden før levealdersjustering. Se også Garantitillegg.

  • Garantert minste alderspensjon fra folketrygden som gis ved lav eller ingen opptjening til inntektspensjon. Gjelder personer født i 1954 eller senere. Mer om garantipensjon på www.nav.no

  • En individuell garanti sikrer medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger som er født før 1959 en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år hvis de har full opptjeningstid. Garantien gjelder etter levealdersjustering og samordning, og beregnes under forutsetning av at alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen er tatt ut samtidig. Garantien skal gradvis trappes ned for årskullene 1959-1962.

  • Det skilles mellom geometrisk og aritmetisk gjennomsnittlig avkastning. De fleste tenker nok på det aritmetiske snittet når vi snakker om gjennomsnitt: om man har en tallrekke med avkastningstall summerer man alle disse tallene og deler summen på antall avkastningstall. Det aritmetiske gjennomsnittet fungerer godt om vi ser frem i tid og skal si hvilken avkastning man kan forvente i fremtiden. Når man ser bakover i tid på en investering gir det mer mening å se på det geometriske gjennomsnittet som kanskje er mer ukjent for de fleste. Det geometriske gjennomsnittet får med seg rentes rente-effekten. Det er med andre ord kun det geometriske gjennomsnittet som viser den gjennomsnittlige vekstraten til en investering. Årsaken til forskjellen er fordi prosenter ikke er symmetrisk ved økninger og fall. Taper du 10% på en 100-lapp har du 90 kroner. Tjener du så 10% på de 90 kronene har du ikke tjent igjen pengene. Da har du kun 99 kroner. Det geometriske gjennomsnittet vil alltid være lik eller mindre enn det aritmetiske gjennomsnittet.

  • Gjelder for medlemmer født 1962 og tidligere. En arbeidstaker kan ha varierende stillingsprosent i løpet av medlemstiden. Når pensjonen skal fastsettes, beregner pensjonsordningen den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Ved ansettelse i mer enn 30 år er det årene med høyest stillingsprosent som teller.

  • Utbetaling av en del av pensjonen på grunn av delvis uførhet, eller delvis uttak av AFP/alderspensjon, synonym Delpensjon

  • Alderspensjon fra påslagspensjon kan, slik som alderspensjonen i folketrygden, tas ut helt eller delvis med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen

  • Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp (G) som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. Dette skal sikre at pensjonister får en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Se Folketrygdens grunnbeløp, Regulering av pensjon og Regulering av pensjonsgrunnlag.

  • Folketrygdens grunnbeløp (G). Beløp som benyttes ved beregning av folketrygdens pensjoner og andre rettigheter. Fastsettes av Stortinget hvert år per 1. mai i takt med forventet lønns- og prisutvikling.  

  • Den minimumsavkastning pensjonskassen garanterer og som er utgangspunktet for beregning av premier og premiereserver.

    Grunnlagsrenten er uavhengig av finansmarkedets utvikling. Det er også den garanterte minimumsavkastning pensjonsleverandøren minst må tilføre premiereserven hvert år for å sikre avtalt pensjon.

  • Pensjon fra folketrygden som beregnes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. Gjelder personer født i 1962 eller tidligere. Mer om grunnpensjon på www.nav.no

H

  • – betyr i prinsippet å beskytte seg. En investor kan for eksempel beskytte seg mot kursfall i en aksje ved å kjøpe en rett til å selge aksjen til en bestemt pris (opsjon). Investoren kan også beskytte seg mot valutasvingninger på en obligasjon i USD ved å benytte swapmarkedet for å sikre valutakursen til NOK på utbetalingene fra obligasjonen (kupongene og pålydende).

  • – verdipapirfond som kan investere i alle typer verdipapir og finansielle derivater i tillegg til å drive shortsalg (selge lånte aksjer for så å kjøpe dem tilbake etter at aksjekursen har falt, dermed kan man tjene på kursfall). Siden hedgefondene er såpass fleksible har det oppstått mange underkategorier som beskriver hvilken strategi fondet følger. Det er typisk at hedgefond fokuserer på absolutt avkastning fremfor relativ avkastning mot en indeks. Hedgefond som gruppe er svært lite homogene.

  • – obligasjoner med høy risiko og som derfor har høyere rente enn lavrisikoobligasjoner. Obligasjoner med rating BB eller dårligere.

  • En kombinasjon av innskuddspensjon og ytelsespensjon i privat sektor

I

  • Risikoforhold ved en pensjonsytelse som ikke kan overdras til forsikringsselskap/pensjonskasse idet det ikke lar seg beregne en forhåndsberegnet premie. Eksempel er lønnsreguleringer som resulterer i høyere ytelser og dermed en engangspremie.

  • Noen fond ender på «inc» i navnet sitt. Dette betyr at fondet utbetaler utbyttet de får fra selskapene de er investert i som kontrast til å reinvestere det igjen i fondet.

  • – ofte kalt referanseindeks eller benchmark er en sammensetning av verdipapirer hvor hensikten er å måle utviklingen/avkastningen til for eksempel et aksjemarked. Indekser brukes som målestokk for ulike forvalteres oppnådde avkastning.

  • Ordning for egen pensjonssparing som er underlagt bestemte regler, og som gir skattefordel.

  • Se Garantitillegg

  • Tjenestepensjon i privat sektor. Arbeidsgiver setter normalt inn en avtalt prosentsats av de ansattes lønn i innskuddspensjon. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet og alle kostnadene i ordningen så lenge ansettelsesforholdet varer. Arbeidsgiver garanterer ikke pensjonsytelsen. Innskuddene, og avkastningen den enkelte oppnår på forvaltningen av innskuddspensjon, avgjør størrelsen på pensjonen.

  • ​Inntekt kan deles i arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Lønn er typisk inntekt fra arbeid, mens renteinntekt er en typisk kapitalinntekt. Det er skatteetaten som fastsetter om inntekten er pensjonsgivende eller ikke. Kapitalinntekt er ikke pensjonsgivende.

  • Når inntekten øker utover inntektsgrensen, justeres uførepensjonen ned. Reduksjonen skjer bare i inntekten som overstiger inntektsgrensen. Se Utbetalingsgrad. AFP- og alderspensjon kan også reduseres på grunn av inntekt.

  • Inntektsgrensen er basert på opplysning i uføresøknaden om forventet arbeidsinntekt ved siden av uførepensjon fra pensjonskassen. Hvis medlemmet har uføretrygd fra NAV, er et fribeløp inkludert i inntektsgrensen. Det medlemmet tjener under denne inntektsgrensen vil ikke ha betydning for pensjonsutbetalingen fra offentlig pensjonsordning. Har medlemmet derimot en jobb som gir en inntekt over inntektsgrensen vil pensjonsutbetalingen reduseres. Se også Fribeløp og Etteroppgjør.

  • Inntektspensjon er den delen av alderspensjon fra folketrygden som er basert på inntekt. Gjelder personer født i 1954 eller senere. Mer om inntektspensjon på www.nav.no

  • – obligasjoner med lav risiko og som derfor har lavere rente enn høyrisikoobligasjoner. Obligasjoner med rating BBB eller bedre.

J

  • ​En beregningsfaktor som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon

K

  • Også kalt 2-årsregelen. Reglene sier at medlemmet må ha jobbet i to år, for å få uførepensjon for en sykdom vedkommende burde ha visst om før arbeidstaker begynte i stillingen. Det samme gjelder dersom medlemmet har fått en høyere stillingsprosent.

  • Kommunal Landspensjonskasse. KLP administrerer sykepleierordningen. De fleste kommuner i Norge har sin pensjonsordning i KLP. Se mer på www.klp.no  

  • Investeringsportefølje som ivaretar kapitalforvaltning for pensjonskassens kunder og med fastlagte strategier for kapitalforvaltningen.

  • Kompensasjonsgraden viser hvor mye av pensjonsgrunnlaget pensjonisten har fått kompensert fra pensjonsordningen. Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, skal pensjonen reduseres. Reduksjonsbeløpet framkommer ved at den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen, skal multipliseres med pensjonistens kompensasjonsgrad.

  • I premieberegningen til sponsor inngår beregnede kostnader for å administrere pensjonsordningen (pensjonskassen) og kostnader til forvaltning av kapitalen. Er faktiske kostnader lavere enn de beregnede kostnadene, blir kostnadsresultatet positivt (og motsatt). Kostnadsresultatet disponeres mot opptjent egenkapital i pensjonskassen ved årsoppgjøret.

  • – gjennomsnittlig tid til forfall på investeringene. Kredittdurasjon kan også sies å være et mål på hvor følsomt fondet er for endringer i kredittspreadene.

  • – indikasjon på risikonivået på rentepapirer. Alternativt, nivå på kredittverdigheten til utstederen. Ratingen går fra AAA som kjennetegner papirene med lavest risiko til D som betyr at utstederen har misligholdt gjelden. Papirene som er ratet BBB- eller bedre blir kalt investment grade mens de som er ratet BB+ eller dårligere blir kalt high yield.

  • Virksomhetens andel av porteføljens urealiserte merverdi. Kursreservens størrelse endres gjennom året som følge av endring i markedsverdien på finansielle omløpsmidler.

  • – et statistisk forholdstall. Det forklarer i hvilken grad for eksempel to aksjer svinger i takt med hverandre. Tallet går fra -1 til 1. En korrelasjon på 1 betyr at det er ingen diversifiserings-/risikoreduserende effekt. En korrelasjon på 0 betyr at det ikke finnes noen sammenheng på hvordan de to aksjene svinger sammen. En korrelasjon på -1 betyr at aksjene er en perfekt hedge mot hverandre/forsikring.

L

  • Fastsettelse av årlig pensjon basert på forventet levealder for ett bestemt årskull. Gjelder for alle som er født i 1943 og senere, og gjelder både for alderspensjon fra folketrygden og for offentlig tjenestepensjon.

  • Betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Et objekt er likvid hvis det blir alminnelig akseptert som betalingsmiddel eller på en enkel måte kan selges til en forholdsvis stabil pris.

    Et verdipapir er likvid når forskjellen mellom kjøps- og salgskurs er liten og papiret kan bli handlet i store volum uten at prisen endres mye.

  • Pensjonen utbetales så lenge pensjonisten lever

  • Pensjon under utbetaling

  • Når et medlem tidligere har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlaget gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen. Gjelder for bruttopensjon.

M

  • Person som er med i en pensjonsordning

  • Tid en ansatt har vært medlem i en tjenestepensjonsordning. Medlemstiden beregnes fra den dagen arbeidstaker blir meldt inn i pensjonsordningen og fram til uttak av alderspensjon eller frem til den ansatte slutter. En uførepensjonist får også medregnet medlemstid for de årene det utbetales uførepensjon fra en offentlig pensjonsordning. Permisjon uten lønn gir ikke medlemstid. Regler for innmelding i offentlig pensjonsordning har variert opp gjennom årene.

  • Kan innvilges fra pensjonskassen når Nav har innvilget arbeidsavklaringspenger. Det kan altså innvilges både midlertidig uførepensjon fra offentlig pensjonsordning og arbeidsavklaringspenger fra NAV. Det kan også innvilges midlertidig uførepensjon bare fra pensjonsordningen (20-49 % uføregrad) når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt.

  • Markets in Financial Instruments Directive er EUs investeringstjenestedirektiv, også kalt verdipapirmarkedsdirektivet. Regulerer blant annet bankers og verdipapirforetaks investeringstjenester.

  • Grense for innmelding i en pensjonsordning. Det er forskjellige vilkår for innmelding i forskjellige pensjonsordninger, og til forskjellig tid. I offentlig pensjonsordning gjelder fra 1.7.2013 innmelding fra første time. For lærere i SPK, og sykepleiere i KLP, er minstegrensen 20 % stilling.

  • Et tillegg som utbetales hvis regulering eller andre endringer fører til at pensjonen blir lavere enn det minste pensjonsnivå eller sats for garantipensjon vedkommende har rett til, og som utgjør differansen mellom utbetalt pensjon og minste pensjonsnivå eller sats for garantipensjon. Tillegget er samordningspliktig, men ikke en del av folketrygdbeholdningen. Mer informasjon på www.nav.no

  • Minste nivå på alderspensjon fra folketrygden etter gamle opptjeningsregler, tidligere kalt minstepensjon

N

  • Norges arbeids- og velferdsforvaltning. NAV forvalter en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Her finnes en kalkulator som kan benyttes til å simulere fremtidig alderspensjon – gjelder alle årskull. Mer informasjon på www.nav.no

  • «Fra topp til bunn.» En drawdown viser avkastning fra periodens første topp til den påfølgende bunnen. Drawdownen nullstilles ikke før toppen er tatt igjen. Da vil en ny drawdown starte etter neste topp. Den viser med andre ord det største verdifallet man ville hatt innenfor en bestemt periode i forhold til da investeringen var på sitt hittil høyeste nivå.

  • Den offentlige tjenestepensjonen medlemmet får før skatt

  • Norwegian InterBank Offered Rate er den renten som bankene krever for å låne ut til andre banker. NIBOR oppgis med forskjellige løpetider på lånene, fra syv dager til ett år.

  • Hjemmeside hvor individuelle pensjonsavtaler og pensjonsavtaler fra privat sektor er samlet, se www.norskpensjon.no     

O

  • – er et lån med løpetid over et år som er verdipapirisert. En obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Avhengig av vilkårene for obligasjonen, er utsteder pliktig til å betale innehaver rente (kupongrente) og betale tilbake hovedstolen (gjelden) på et senere tidspunkt, kalt forfall. Antall år til forfall blir gjerne kalt obligasjonens løpetid. Dersom det er usikkerhet rundt utsteders betalingsevne, reflekterer renten også kredittrisiko. Renten betales med faste intervaller, gjerne kvartalsvis, halvårlig eller årlig. Obligasjoner er for det meste omsettelige i annenhåndsmarkedet («bruktmarkedet»). Obligasjoner kan deles inn i kredittobligasjon (selskapsobligasjoner) som betyr at man låner ut penger til selskaper og statsobligasjon som betyr at man låner ut penger til stater (land).

  • investerer i gjeldspapirer som har en løpetid på mer enn ett år. Fordi obligasjonsfond har lengre løpetid enn pengemarkedsfond er også risikoen litt høyere (se forklaring nedenfor).  Verdien på pengemarkeds- og obligasjonsfond går motsatt vei av renten. Stiger renten faller verdien og synker renten stiger verdien.

    Dette kan enklest forklares gjennom et lite eksempel. Hvis man kjøper en obligasjon i et selskap med ti års løpetid og den betaler fire prosent årlig rente, så får man utbetalt fire kroner hvert år om man har investert 100 kroner og markedsrenten er uendret. Om markedsrenten har steget til 6 prosent etter noe tid så er det ingen som vil kjøpe din obligasjon til 100 kroner som gir 4 kroner når man i stedet kan betale 100 kroner å få en obligasjon som betaler ut 6 kroner hvert år fremover. For at du da skal få solgt din obligasjon må du sette ned prisen helt til den effektive renten på obligasjonen tilsvarer 6 % i året. Om du beholder obligasjonen til forfall forventer du å få de 100 kronene som er pålydende. Det kan dermed virke som om det lønner seg å holde til forfall i stedet for å selge med tap, men det er feil. Selger du med tap kan du investere i en høyere rente enn de 4 %, det spiller derfor ingen rolle om du selger med tap eller holder til forfall om renten stiger som i dette eksempelet.

  • i privat sektor. Tjenestepensjon som bedrifter er pålagt å ha, og som oppfyller lovbestemte minstekrav. Ble innført i 2006. Ytelses-, innskudds- eller hybridpensjon.

  • Ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak samt mange ansatte i bedrifter med tilknytning til offentlig sektor har offentlig tjenestepensjon for sine ansatte. Pensjonsordningen forvaltes av Statens Pensjonskasse, de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene eller livselskaper som KLP.

  • Den pensjonsordningen offentlig ansatte har gjennom arbeidsgiver. Ordningen inneholder AFP, alders-, uføre- og etterlattepensjon.

  • gjenlevendeytelse i folketrygden. Støtten skal gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode på 6 mnd etter dødsfallet.

  • Oslo Pensjonsforsikring administrerer pensjonsordningen til ansatte, og tidligere ansatte i Oslo kommune. www.opf.no

  • Omtales normalt sett som Alderspensjon opptjent før 2020 eller Bruttoordningen. Opptjent rett til alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020.

  • En pensjonsrett hvor opptjeningen er avsluttet før pensjonen kan tas ut fordi arbeidstaker avslutter arbeidsforholdet og meldes ut av pensjonsordningen. Denne retten kan gi alders-, uføre- eller etterlattepensjon på et senere tidspunkt.

  • Regler for hvordan sparing til pensjon skal foregå i en pensjonsordning. For eksempel er full opptjening i offentlig pensjonsordning 30 år for årskull født i 1962 og tidligere. Fra 1.1.20.20 er reglene for opptjening av alderspensjon endret for medlemmer født 1963 og senere.

  • Pensjonen opptjenes i en beholdning med 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. Gjelder medlemmer født 1963 og senere.

  • Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med 01.01.2020 og frem til og med måneden medlemmet fyller 62 år. Pensjon tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G (folketrygdens grunnbeløp). Gjelder medlemmer født 1963 og senere.

  • Ny alderspensjon = beholdningen tjenes opp med 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent mellom 7,1 og 12 G. Den tjenes opp fra 13 til 75 år. Gjelder medlemmer født 1963 og senere.

  • En avtale mellom de som utbetaler offentlig tjenestepensjon.

    Overføringsavtalen sikrer at de som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger får pensjonen beregnet etter samlet medlemstid i alle ordninger.

  • Et tillegg til medlemmer født mellom 1963-1970. For å få tillegget må medlemmet slutte i medlemspliktig stilling og ha minst 15 års tjenestetid. Tillegget utbetales mellom 62-67 år.

P

  • – kortsiktige fordringer på store beløp som blir solgt til investorer som gjeldspapir. Pengemarked er kjennetegnet med høy likviditet og litt høyere avkastning enn egen bankkonto.

  • Pengemarkedsfond investerer i hovedsak i sertifikater og obligasjoner med kort gjenværende løpetid (under et år) og har derfor en lavere renterisiko enn obligasjoner. Selv om rentene stiger mye vil ikke pengemarkedsfondet svinge like mye fordi den korte løpetiden gjør at man raskt får igjen pengene sine og kan reinvestere til den nye renten. Pengemarkedsfond med lav risiko blir ofte brukt som et substitutt for bankinnskudd.

  • Regelmessig utbetaling av en opparbeidet økonomisk rettighet

  • Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller AFP (som er beregnet som en alderspensjon) uten at pensjonen blir redusert. Det må da inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om engasjement på pensjonistvilkår. Det innebærer at pensjonisten ikke ansattes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn. Vedkommende skal da heller ikke meldes inn i pensjonsordningen.

  • Tidspunktet når pensjonsutbetalingen starter. Vanlig pensjonsalder i offentlig sektor er 67 år. Pensjonsalder må ikke forveksles med aldersgrense.

  • Avtale der oppspart beløp skal utbetales som pensjon. Avtalen kan være kollektiv (omfatter en definert gruppe) eller individuell (omfatter én person).

  • ​En pensjonsbeholdning er summen av opptjente midler til pensjon. Både folketrygd og offentlig tjenestepensjon (ny ordning for medlemmer født 1963 og senere) bruker pensjonsbeholdninger for pensjonsopptjening.

  • Det medlemmet har krav på etter pensjonsavtalen

  • Beregning av endelig finansieringsbehov for en pensjonsordning (for sponsor), hensyntatt forutsetninger om fremtidig lønnsvekst m.m.

  • Lønn som danner grunnlag for opptjening av pensjon. Lønn og tilsvarende arbeidsinntekt er pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Som pensjonsgivende inntekt i folketrygden regnes personinntekt etter skatteloven og folketrygdloven.

  • Dette er tilleggslønn som er fastsatt på årsbasis, men som utbetales månedlig. Tilleggslønnen kompenserer for ubekvem arbeidstid, og utbetales for enkelte yrkesgrupper i tillegg til hovedlønn. Eksempler er lørdags- og søndagstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Den pensjonsgivende tilleggslønnen medregnes i pensjonsgrunnlaget.

  • Pensjonsgivende tjenestetid i offentlig tjenestepensjon er medlemstid i pensjonsordningen. Det vil si den tiden arbeidstaker har vært ansatt i en medlemspliktig stilling som det er betalt premie for. Ved midlertidig uførepensjon og uførepensjon medregnes også tiden fram til 67 år, eller til eventuell særaldersgrense.

  • Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Det tas hensyn til deltid. Lønn utover 12 G medregnes ikke.

  • Gjelder privat sektor. Pensjonsrettighet fra en innskuddsordning den ansatte tidligere har vært medlem i.

  • Leverandør som forvalter én eller flere kollektive pensjonsordninger på vegne av private eller offentlige virksomheter eller kommuner/fylkeskommuner

  • Beregnet verdi av de pensjonsrettigheter som tjenes opp i løpet året, hensyntatt forutsetninger om fremtidig lønnsvekst m.m. (for sponsor)

  • Et livselskap eller en pensjonskasse som administrerer en pensjonsordning

  • Pensjon beregnet i prosent av tidligere inntekt

  • Kollektiv pensjonsavtale som private bedrifter eller offentlig sektor tegner om rett til pensjon for sine ansatte. Omfatter alderspensjon og eventuelt etterlattepensjon, barnepensjon og/eller uførepensjon. Se også Offentlig tjenestepensjonsordning.

  • Kan være enten en innskuddsplan eller en ytelsesplan. I offentlig pensjonsordning har alle medlemmene ytelsesplaner.

  • Pensjonsgivende inntekt blir i folketrygden omregnet til pensjonspoeng som benyttes til å beregne størrelsen på tilleggspensjonen. Gjelder alderspensjonen fra gammel folketrygd.

  • Fra 2011. Skal sikre et pensjonssystem i folketrygden som det er mulig å betale for også i fremtiden. Bla. innføring av levealdersjustering, nye opptjeningsregler og fleksibelt uttak. Den nye modellen for opptjening av alderspensjon fases gradvis inn for årskullene 1954-62.

  • Rett til pensjon fra en pensjonsavtale

  • Skal sikre at pensjonisten får en alderspensjon i folketrygda som tilsvarer minste pensjonsnivå ved lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Mer om pensjonstillegg på www.nav.no

  • Utbetaling fra en pensjonsordning. I offentlig pensjonsordning er pensjonsytelsene AFP, alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

  • Permisjonstid gir normalt ikke opptjening til en fremtidig pensjon. Som hovedregel må den ansatte være i lønnet stilling for å tjene opp pensjon.

  • Pris innen forsikring og pensjon. Kan splittes på risiko, omkostninger, sikkerhetstillegg og eventuelt sparing.

    Nødvendig tilførsel til pensjonsordningen for sikring av økte pensjonsrettigheter som tjenes opp i løpet av året. Samt til dekning av pensjonskassens kostnader og risiko. Dette kan være ordinær løpende premie som skal ivareta at arbeidstagernes pensjonsgivende tjenestetid øker med ett år, reguleringspremie, administrasjonspremie, selskapspremier m.v.

  • Fond for tilbakeført premie og overskudd. Evt. midler på premiefond kan bare brukes til fremtidig premiebetaling eller andre formål etter lov om foretakspensjon eller skatteloven med forskrifter. Sponsor har råderett over disse midlene.

  • Avsetning til medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter. Dette er Forsikringsteknisk kontantverdi av de pensjonsforpliktelser som pensjonsordningen har pådratt seg overfor sine medlemmer. Diskonteringssatsen som brukes er grunnlagsrenten. Det siste medfører at en lavere grunnlagsrente gir en høyere premiereserve.

  • Selskaper selskaper som ikke er på notert på børs. De kan ikke kjøpes via tradisjonell aksjemegler, men må kjøpes direkte av andre eiere.

  • Opptjening av alderspensjon (påslagspensjon) for de som er født i 1963 eller senere. Samles i en påslagsbeholdning fra 2020.

  • Benevningen på ny AFP og alderspensjon for medlemmer født i 1963 og senere. Den tjenes opp fra 1.1.2020. Se også Opptjeningssatser.

  • Tidligere medlemmer, som er født i 1963 eller senere og har medlemstid etter 2020, har rett til alderspensjon fra påslagspensjonen dersom samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 1 år

R

  • Reassuranse er en gjenforsikring hvor pensjonskassen forsikrer seg mot store utbetalinger som skyldes uførhet eller dødsfall.

  • En økning av pensjon i samsvar med den vanlige lønnsveksten. Skjer hvert år med tilbakevirkende kraft fra 1. mai. Løpende uførepensjon reguleres med G.

  • Dersom den ansatte har sluttet i en stilling med medlemskap i offentlig pensjonsordning og har rett til en fremtidig pensjon, en såkalt oppsatt pensjon, vil pensjonsgrunnlaget bli oppregulert med grunnbeløpet (G) fram til uttak av pensjon

  • Den engangspremie som innkreves fra sponsor på bakgrunn av lønnsoppgjøret.

  • – måler volatiliteten til differanseavkastningen mellom fondet og en indeks. Kalles også for aktiv risiko. Tracking Error sier noe om hvor tett et fond følger en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks. Et indeksfond bør helst ha Tracking Error ned mot 0 for det skal følge indeks. Andre fond kan ha et uttalt mål for Tracking Erroren.

  • – uttrykk for den umiddelbare prosentvise endring i fondets verdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med 1 prosentpoeng. Et fall i renten øker verdien på porteføljen og en økning i renten reduserer verdien. Jo større rentefølsomhet, jo større er den prosentvise endringen ved renteendring.

  • Prisen pensjonskassen tar betalt fra sponsor for å garantere en viss årlig minimumsavkastning (grunnlagsrente) på premiereserve og premiefond. Premien går til egenkapitalen eller kan dekke tap.

  • Bokført avkastning utover garantert minimumsavkastning (grunnlagsrente). Positivt renteresultatet føres til tilleggsavsetninger, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. Negativt renteresultat kan belastes tilleggsavsetninger og premiefond. Er ikke dette tilstrekkelig, må egenkapitalen belastes.

  • Pensjon som spares til senere når alderspensjon fra folketrygden tas ut gradert

  • – usikkerhet til verdien av en investering på et fremtidig tidspunkt. Svingninger i verdien er det samme som avkastningssvingninger. Vi måler risiko som svingninger i avkastningen. Det statistiske målet er standardavviket. Standardavviket er målt som gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet.

  • En tilsynsmetodikk utviklet av Finanstilsynet. BKP rapporterer 2 ganger årlig (31.12 og 30.06). Her rapporteres to typer stresstester: stresstest I og stresstest II.

  • Den del av pensjonskassens overskudd som skyldes at dødelighet og uførhet forløper annerledes enn forutsatt i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. Risikoresultatet kan føres inntil 50 % til risikoutjevningsfondet og resten til premiefondet.

  • Premie for forsikringsteknisk beregnet dødelighet og uførhet.

    Ved investeringer er risikopremie kompensasjonen man forlanger for å ta en usikker investering fremfor en garantert avkastning. Jo større usikkerhet til fremtid verdi på en investering, jo større risikopremie vil en investor forlange.

  • Et fond som inntil 50 prosent av selskapets risikoresultat kan tilføres og som kan belastes ved eventuelle risikounderskudd.

S

  • Arbeidsinntekt den ansatte hadde i året før uførhet inntraff

  • Fordeling av samlet pensjon mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger. Pensjonen fra folketrygden betales fullt ut, mens offentlig tjenestepensjon reduseres etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal normalt samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Men den skal samordnes ved uttakstidspunktet om tjenestepensjonen tas ut etter 67 år.

  • En beregning av fradrag for folketrygd i offentlig tjenestepensjon. Beregningen viser tjenestepensjonsbeløp, når folketrygden er trukket fra.

  • Offentlig tjenestepensjon ses sammen med folketrygden og skal til sammen utgjøre 66 prosent før levealdersjustering. For å beregne hvor mye alderspensjon som skal utbetales fra offentlig tjenestepensjon skal det trekkes fra en beregnet folketrygd som kalles for samordningsfradrag.

  • Uttakstidspunktet for uttak av offentlig tjenestepensjon skal brukes for å beregne samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden

  • Investeringsportefølje som ivaretar kapitalforvaltning for pensjonskassens egenkapital. For BKP er denne forvaltet separat fra kollektivporteføljen, men begge porteføljer kan forvaltes samlet. I selskapsporteføljen føres alle eiendeler til virkelig verdi – det bygges altså ikke opp kursreguleringsfond som i kollektivporteføljen.

  • Sertifikater er korte lån som er verdipapirisert - det vil si at de er gjort omsettlige i annenhåndsmarkedet.

  • – et mål på risikojustert avkastning. Den sier noe om hvor mye avkastning for eksempel et fond har oppnådd i forhold til risikoen. Sharpe ratio måles som gjennomsnittlig avkastning minus den risikofrie renten delt på standardavviket til avkastningen.

  • Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene i folketrygden, eller gjennomsnittet av alle pensjonspoengene hvis det er mindre enn 20. Gjelder personer født i 1962 eller tidligere.

  • Beskriver størrelsen på selskapets egenkapital (ansvarlig kapital). Måles ofte som prosent av selskapets risikovektede aktiva. Offentlige myndigheter har fastlagt soliditetskrav for livselskapene/pensjonskasser kalt egenkapitalkrav (over 8 %) og solvensmarginkrav (over 100%)

  • Den kapitalen som kan brukes til å dekke solvenskravet. Solvenskapitalen består grovt sett av ansvarlig kapital og halvparten av tilleggsavsetningene.

  • Statens pensjonskasse som bla. administrerer pensjonsordningen for lærere, og ansatte i stat. Se mer på www.spk.no   

  • – gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet. Brukes ofte som mål på risikoen til en avkastning.

  • Er den deltiden medlemmet er forsikret for. Eventuelt merarbeid med timelønn skal være med. Overtid regnes ikke med.

  • – fordeling av en investeringsportefølje på ulike aktivaklasser. F.eks 30 % i aksjemarkedet, 40 % i obligasjonsmarkedet og 30 % i bankinnskudd. Grunnen til at kapitalen fordeles på ulike aktivaklasser er for å oppnå diversifisering og ønsket risiko og avkastning. Allokeringen er langsiktig, dvs at den endres sjelden.

  • – økonomisk tilstand uttrykt ved ekstreme hendelser i kapitalmarkedene som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i negativ retning.

  • Stresstest I – Potensielt tapspotensiale i en finansiell portefølje (aktiva). Parameterne som brukes er angitt av Finanstilsynet. I tillegg beregnes bufferkapital som er den kapitalen som kan brukes for å motstå det anslåtte verdifallet. Det er denne stresstesten som reflekterer gjeldende regelverk.

    Stresstest II – Potensielt verdifall i en finansiell portefølje (aktiva) og i pensjonsforpliktelsen (passiva). Sentralt her er at verdien av pensjonsforpliktelsen skal anslåes ved bruk av markedsrenten og ikke pensjonskassens rentegaranti. Stresstest II er laget for å «øve» på fremtidig regelverk, Solvens II, som kommer fra EU.

  • – finansiell transaksjon der to aktører avtaler å bytte kontantstrømmer over tid.

  • Med særaldersgrense menes andre aldersgrenser enn den generelle som er 70 år. Særaldersgrenser finnes som regel i yrker der det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Hjelpepleier, renholdere og miljøterapeuter er eks. på stillinger med særaldersgrense.

  • Et tillegg i pensjonen som skal sikre at du med særaldersgrense får en pensjon på omtrent samme nivå med de som ikke har særaldersgrense.

  • Fra 2008 gir forsikringsvirksomhetsloven kundene adgang til å velge sin egen (særskilte) investeringsstrategi. Pensjonskassene kan under denne ordningen inngå avtaler med sponsor hvor det fastsettes retningslinjer for sammensetting (og eventuell endring) av investeringsporteføljen, bufferavsetninger, avkastningsgaranti etc. Ved særskilt investeringsvalg er det sponsor som bærer risikoen for negativ avkastning. BKP har ikke særskilt investeringsvalg.

T

  • En fordeling av porteføljen på ulike aktiva basert på hva investorer tror vil utvikle seg best fremover. Allokeringen vil kunne endres hele tiden basert på investors/forvalters markedssyn.

  • En alderspensjon til de som er født i 1963 eller senere og som har særaldersgrense i stillingen når de tar ut pensjon

  • Et bufferfond som bygges opp av renteresultatet og som kan benyttes til å dekke renteunderskudd dersom selskapets bokførte avkastning blir lavere enn grunnlagsrenten, men høyere enn null. Maksimalt kan det benyttes tilleggsavsetninger tilsvarende ett års garantert rente.

  • Pensjon fra folketrygden som er tjent opp gjennom inntektsgivende arbeid. Gjelder personer født i 1962 eller tidligere. Mer om tilleggspensjon på www.nav.no

  • Et alternativ til folketrygdberegnet AFP fra måneden etter fylte 65 år. Utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget hvis medlemmet har full tjenestetid med 30/30 år og gjennomsnittlig stillingsprosent med 100 %.

  • En obligatorisk ordning der arbeidsgiver sparer til pensjon for sine ansatte. Privat sektor (OPT) – Obligatorisk tjenestepensjon. Offentlig sektor (OFTP) – Offentlig tjenestepensjon.

  • Et tillegg til medlemmer født mellom 1963-1967 som har pensjonsopptjening før 2011. Tillegget utbetales livsvarig sammen med alderspensjon opptjent før 2020 (oppsatt bruttopensjon).

  • Det er anledning til å ha 0,26 G per kalenderår ved siden av folketrygdberegnet AFP uten at pensjonen skal reduseres.

U

  • Uføregrad fastsettes ut fra tapt inntekt

  • Pensjon som kan utbetales hvis medlemmet har fått nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Utbetalingen kan komme fra folketrygden (uføretrygd), tjenestepensjonsordning og/eller uføreforsikring. Pensjonen kan innvilges midlertidig eller varig.

  • Inngår i risikoresultatet. Over- eller underskudd i forhold til beregnet uførepremie og faktiske uførehendelser.

  • Varig uføreytelse i folketrygden

  • Graden uførepensjonen utbetales med. Utbetalingsgrad og uføregrad er lik når pensjonen ikke er avkortet på grunn av inntekt. Etter inntektsavkorting vil utbetalingsgraden være lavere enn uføregraden.

V

  • Summen av realisert og urealisert avkastning. Tilsvarer den faktiske verdiendringen i finansporteføljen for en gitt periode.

Y

  • Utbetaling fra en forsikrings- eller pensjonsordning

  • Pensjonsordning hvor ansattes pensjonsrettigheter regnes ut direkte i forhold til hvor lenge ansettelsesforholdet har vart, stillingsprosent og sluttlønn.

  • Tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn

Å

  • Gir ansatte med særaldersgrense mulighet til å ta ut alderspensjon tre år før særaldersgrensen, dersom summen av medlemstid og alder blir 85. For eksempel: kan ta ut alderspensjon fra 62 år (særaldersgrense 65 år) og minst 23 års medlemstid i offentlig pensjonsordning (62+23 = 85).