Avtalefestet pensjon (AFP)
Regjeringen og partene i arbeidslivet ble 3. mars 2018 enige om en avtale om ny pensjonsløsning i offentlig sektor som gjelder både alderpensjon og Avtalefestet pensjon (AFP), se alderspensjon.
Dagens AFP for offentlig ansatte er en tidligpensjon du får bare mellom 62 og 67 år. Er du født i 1962 eller tidligere vil du ha rett til dagens AFP, mens den nye ordningen vil gjelde deg som er født i 1963 eller senere.
Født 1962 eller tidligere
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning som gir mulighet til å kunne gå av fra fylte 62 år, helt eller delvis fram. AFP kan ytes fra 62 til 67 år. Det er litt forskjellige regler om du er mellom 62 år og 64 år, og mellom 65 og 67 år. Uttak av delvis AFP krever arbeidsgivers samtykke.
Pensjonsopptjeningen din i BKP stopper når du går av med full AFP. AFP opphører ved fylte 67 år. Har du rett til alderspensjon fra BKP, får du alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.
Vilkår
Det er fastsatt vilkår som gjelder for å få AFP, og som avhenger av om du tar ut denne pensjonen før eller etter 65 år.
For å få rett til AFP 62-65 år må du:
ha fylt 62 år og redusert stillingsandelen din med minst 10 %
vært ansatt og i lønnet arbeid helt fram til du vil ha AFP
vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger de siste 3 år. Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers offentlig tjenestepensjonsordning regnes i denne forbindelse som sammenhengende tjeneste
hatt minst 20 % stilling med en årlig inntekt på minst 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) de siste 3 årene
hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med det året du fylte 50 år til og med året før du reduserer stillingen din
hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før du reduserer stillingen din
Bokstaven G står for folketrygdens grunnbeløp, som justeres en gang i året.
Hvis du må slutte i arbeid på grunn av sykdom, anses du likevel som ansatt i hele sykepengeperioden, men likevel ikke lenger enn 52 uker.
Du får likevel ikke rett til AFP hvis du:
har hatt full velferdspermisjon fra stillingen din i mer enn 3 måneder i de siste 3 årene
har tatt ut AFP fra privat arbeidsforhold (dvs. AFP fra fellesordningen)
mottar førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra din nåværende arbeidsgiver, uten at du må jobbe. Unntaket er delvis uførepensjon.
For å få rett til AFP fra 65-66 år må du:
ha fylt 65 år, fratrådt med minst 10 % av full stilling, ha vært i lønnet arbeid og minst 10 års medlemskap i BKP etter fylte 50 år eller
fylle kravene som gjelder for rett til AFP fra fylte 62 år
Har du særaldersgrense og rett til alderspensjon, kan du velge om du vil ta ut alderspensjon eller AFP. Tar du ut AFP, fortsetter du som AFP-pensjonist fram til 67 år. Velger du særalderpensjon kommer du ikke under AFP-reglene i det hele tatt, heller ikke fra fylte 65 år.
Du kan ikke ta ut AFP samtidig med pensjon fra folketrygden.
Pensjonens størrelse
Pensjonens størrelse kan avhenge av om du er under eller over 65 år.
Fra 62-64 år
AFP blir beregnet etter folketrygdens regelverk, samt et AFP-tillegg som utgjør kr 20 400 pr. år, og eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Det er NAV som regner ut pensjonen og du kan kontakte NAV for å få oppgitt hvor mye du vil få i AFP.
Fra 65-66 år
Etter at du har fylt 65 år er to det alternative beregningsmåter for AFP. Du får enten AFP beregnet etter folketrygdens regelverk, eller AFP beregnet som en alderspensjon fra BKP. Hvis du har rett til begge, får du den høyeste. I de fleste tilfeller utgjør AFP beregnet som en alderspensjon 66 % av sluttlønnen din ved full opptjening, se alderpensjon.
Inntekt og AFP
Du kan ta ut full AFP, eller jobbe delvis og få delvis/gradert AFP.
I søknaden er det viktig at du gir beskjed om og i tilfelle hvor mye du vil ha i fremtidig inntekt i tillegg til pensjonen slik at det kan bli regnet en riktig pensjonsgrad. Gjeldende fra 1.1.24 er det innført et toleransebeløp på 0,26 G (folketrygdens grunnbeløp). Det er også viktig å gi beskjed om du faktisk tjener mer enn det du har oppgitt i søknaden. Inntekt på 0,26 G er et såkalt toleransebeløp, ikke et fribeløp. Om inntekten din er større enn toleransebeløpet,regnes det ut en ny pensjonsgrad ut fra pensjonsgivende inntekt.
Hvert år når skatteoppgjøret er klart, beregner BKP om du har fått for mye eller for lite utbetalt i avtalefestet pensjon (AFP). Det kaller vi et etteroppgjør. Skulle det vise seg at din faktiske inntekt avviker med mer enn 0,26 G fra den inntekten pensjonen er beregnet etter, får du en ny pensjonsgrad. Du får da enten etterbetalt pensjon, eller må tilbakebetale dersom du har fått for mye utbetalt det året ligningen gjelder. Du vil motta brev fra oss før pensjonen din eventuelt blir regnet om. Du vil da få mulighet til å dokumentere eventuell inntekt som skal holdes utenfor beregningen.
For AFP-pensjonister i Statens Pensjonskasse er toleransebeløpet fortsatt kr 15 000.
Født i 1963 eller senere
Det er avtalt at AFP skal legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er videre avtalt at den nye AFP-ordningen skal utformes etter mønster av den nye ordningen i privat sektor. Hovedtrekkene i den nye ordningen er følgende:
Det gis livsvarig påslag som kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 70 år
AFP kan fritt kombineres med inntekt
AFP opptjenes med 4,21 % av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år
AFP pensjonen beregnes ved å benytte folketrygdens delingstall.
AFP pensjonen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.
G står for folketrygdens grunnbeløp, som justeres en gang i året.
AFP er en kvalifikasjonsordning som blant annet krever at du står i jobb i en stilling med AFP for å få rett til AFP. De som ikke oppfyller kravene mister retten til AFP. De som ikke får AFP verken i offentlig eller privat sektor kan få en betinget tjenestepensjon i stedet, se alderspensjon for deg som er født 1963 og senere.
Det er foreløpig ikke vedtatt endelig regler for den nye AFP-ordningen. Det gjenstår blant annet en de uavklarte spørsmål knyttet til organisering. 1963-kullet fyller 62 år i 2025, slik at det er anses å være rom for videre utredning før konkrete lovforslag fremmes.