Alderspensjon

Informasjon til deg født i 1963 og senere

Er du født i 1963 eller senere, får du opptjening etter de endrede opptjeningsreglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen. Opptjeningen etter de nye reglene skal skje fra 1.1.2020. Den nye alderspensjonsordningen omtales som påslagspensjon.

OPPTJENING AV ALDERSPENSJONEN

Størrelsen på alderspensjonen vil avhenge av hva du har hatt i lønn, og hvor lenge du jobber. Du tjener opp til pensjon ved at det settes av en andel av lønnen (pensjonsgrunnlaget) i en beholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil i opptjeningstiden reguleres årlig med lønnsveksten i samfunnet. Du vil få mer i årlig pensjon desto lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Opptjeningssatsen er 5,7 %. Det betyr at 5,7 % av pensjonsgrunnlaget legges i en beholdning. Dette gjelder inntil 12 G.  Er pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G, får du en tilleggssats på 18,1 %. Årsaken er at du ikke får opptjening utover 7,1 G i folketrygden. Det er gjeldende G som legges til grunn.  G står for folketrygdens grunnbeløp, som justeres en gang i året. Per 1.5.2021 er den på 106 399 kroner.

Pensjonsgrunnlaget er normalt lønnen ved fratreden. Lønnen som overstiger 12 G medregnes likevel ikke. Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i tariff avtale mellom KS og arbeidstakernes organisasjoner. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling.

Alle år i jobb fram til du er 75 år fram til og med måneden du fyller 75 år. 

UTTAK OG BEREGNING AV PENSJON

Du kan ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år, og kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Pensjonen utbetales livsvarig uavhengig av uttakstidspunkt.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %.

Alderspensjonen fastsettes på grunnlag av påslagsbeholdningen på uttakstidspunktet. Beholdningen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen. Delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, etter reglene i folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste.  

Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.

Et eksempel
En person født i 1965, årlig inntekt på 540 000 kroner (6 G) fram til fylte 70 år. Ved 64 år 40 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår.

Skjermbilde 2020-01-17 kl. 11.40.56.png

Den årlige pensjonen blir om lag 55 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 64 år.

HVA SKJER MED OPPTJENING DU HAR FØR 2020?

Er du innmeldt i pensjonsordningen etter 2020, vil ny opptjening fra og med 2020 skje etter de nye reglene. Har du vært medlem av pensjonsordningen før 2020, beholder du selvfølgelig disse rettighetene. Det kreves at du har en medlemstid på 3 år (i BKP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger).

Du vil få en såkalt oppsatt pensjon fra denne ordningen når du startet å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Pensjonen kan tas ut fra 62 år og det er ikke krav om å slutte i stillingen din for å få rett til denne pensjonen. Den kan altså kombineres med inntekt. Alderspensjonen kan du bare ta ut som 100 prosent ytelse, ikke delvis og den kan heller ikke stanses.

Pensjonen skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget.

  • Er du innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning per 31. desember 2019, vil pensjonsgrunnlaget på dette tidspunktet legges til grunn. Dette grunnlaget skal reguleres løpende frem til du ta ut pensjon.

  • Ble du meldt ut av pensjonsordningen før 31. desember 2019, er det pensjonsgrunnlaget på utmeldingstidspunktet som legges til grunn. Dette grunnlaget reguleres med lønnsvekst frem til du tar ut pensjon.

  • Alderspensjon som er opptjent før 2020 skal avkortes etter forholdet mellom faktisk medlemstid og den medlemstiden du ville ha oppnådd ved aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år.

  • For beregning av gjennomsnittlig deltid legges de 30 årene med høyest stillingsprosent før 2020 til grunn.

  • Alderspensjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Justeringstallet framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42

  • Denne pensjonen skal samordnes med alderspensjonen i folketrygden på uttakstidspunktet.

ER DU FØDT I ÅRENE 1963 – 1967: 2011 - TILLEGGET

Har du opptjening før 2011 som gir rett til oppsatt alderspensjon, gis et tillegg til alderspensjonen. Fullt tillegg utgjør 1,5 % av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Tillegget beregnes forholdsmessig dersom tjenestetiden før 2011 er kortere enn 30 år. 1963-kullet får 100 % av tillegget, 1964-kullet får 80 %, 1965-kullet får 60 %, 1966-kullet får 40 % og 1967-kullet får 20 % av tillegget.

Tillegget kommer til utbetaling ved uttak av oppsatt alderspensjon. Tillegget kan ikke graderes eller stanses. Tillegget kan kombineres med arbeidsinntekt uten at tillegget blir avkortet.

ER DU FØDT I ÅRENE 1963 TIL 1970 OVERGANGSTILLEGG

Fratrer du en medlemspliktig stilling helt i perioden mellom fylte 62 og 67 år, og du har minst 15 års samlet medlemstid, får du et overgangstillegg fra og med måneden etter den måneden du fratrer.

Tillegget opphører senest måneden etter at du fyller 67 år.

Fullt overgangstillegg er 0,15 G om du er født i 1963. Tillegget beregnes forholdsmessig for om du har medlemstid mindre enn 40 år og for gjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 %. Dersom samlet medlemstid er over 40 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 40 årene med høyest stillingsandel. 1964-kullet får 87,5 % av overgangstillegget som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 % osv. til 1970-kullet, som får 12,5 % av tillegget.

Tillegget skal ikke levealdersjusteres. Det avkortes ikke mot arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig. Tillegget kan ikke tas ut gradert.

BETINGET TJENESTEPENSJON

Om du ikke kvalifiserer for privat eller ny offentlig avtalefestet pensjon (AFP), kan du ha rett til betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 % av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året du fyller 61 år. Betinget beholdningen reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnes den årlige pensjonen ved å dividere med folketrygdens delingstall. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses. Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

REGULERING

All alderspensjon under utbetaling reguleres årlig. Det gjelder således også 2011-tillegget og betinget tjenestepensjon. Overgangstillegget reguleres hvert år i takt med grunnbeløpet i folketrygden.

SÆRALDERSGRENSER

Det er bestemt at dagens regler for de med særaldersgrense skal gjelde frem til varige regler er vedtatt. Har du særalder og er født i 1963 eller senere, skal du få en tidligpensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget fra du slutter å jobbe og til 67 år som en midlertidig løsning. Det vil i praksis bety det samme som i dag. Partene forhandler om en langsiktig løsning og skal avtale dette før 1. november 2019.