Utbetalingsdatoer 2026

Pensjonskassen har følgende utbetalingsdatoer i 2026:

20. januar 20. juli

20 februar 20. august

20 mars 18. september

20 april 20. oktober

20 mai 20. november

19 juni 10. desember

Om pensjon - for nattevakter (og nattugler)

Vi inviterer alle nattevakter spesielt og nattugler generelt til webinar der vi går gjennom pensjon for alle årskull.

Onsdag 22. april kl 23.00 - og du blir med ved å følge denne lenken

Nytt om pensjon

Ny sats for pensjonistlønn

Hvert år med virkning fra 1. januar, endres satsen på pensjonistlønnen. Ny sats er kr 269 pr time. Pensjonistlønnen gjør at du som har alderspensjon kan jobbe uten at pensjonen din blir redusert.

Endring av aldersgrense

Fra 1. januar er den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet endret fra 70 år til 72 år. Det betyr at du har rett til å jobbe til du fyller 72 år om du ønsker det. Og for deg som har pensjonsopptjening på nye regler, betyr det en mulighet til å få mer opptjening til pensjonen din.

Du finner

Nå får du bedre oversikt

Pensjonskassen har inngått avtale med Norsk Pensjon slik at du får bedre oversikt over pensjonsrettighetene dine!

Når du logger deg på www.norskpensjon.no (bruk bankID eller tilsvarende løsning) får du i i tillegg til opptjeningen i folketrygden og fripoliser fra privat sektor, også nå opp alderspensjon fra Bærum kommunale pensjonskasse (BKP). I oppsettet er også opptjeningen fra andre offentlige ordninger.

Foreløpig vil du utelukkende se den offentlige pensjonen ved uttak 67 år.

Økte pensjoner og trygdeytelser

Årets trygdeoppgjør er klart. Fra 1. mai er grunnbeløpet i folketrygden (G) 130 160 kroner. Grunnbeløpet brukes til å beregne og regulere pensjoner. Alderspensjon fra BKP og de øvrige offentlige pensjonsordningene, øker med 3,71 prosent.

Fra 1. mai øker de forskjellige pensjonene slik:

• Alderspensjon og AFP øker med 3,71 prosent. AFP-tillegget på 20.400 kroner endres ikke.

• Uførepensjon øker med 4,94 prosent.

• Etterlattepensjon for de over 67 år øker med 3,71 prosent, mens etterlattepensjon for de under 67 år øker med 4,94 prosent.

I 2025 øker alderspensjon, AFP, og etterlattepensjon for de over 67 år med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Uførepensjon og etterlattepensjon for de under 67 år øker i takt med grunnbeløpet.

Du kan lese mer om reguleringen på NAVs sider.

Aldersgrense endret

Stortinget har bestemt at den alminnelige aldersgrensen i staten skal øke. Adgangen til å fastsette lavere bedriftsinterne aldersgrenser etter arbeidsmiljøloven, er opphevet. Endringene trer i kraft 1. januar 2026.

Lovendringen gjelder i staten, og dermed også undervisningspersonell som følger Lov om Statens pensjonskasse. Sykepleiere som er omfattet av eget lovverk, er foreløpig ikke omfattet av denne lovendringen. Øvrige ansatte er omfattet av tariffavtalen SGS2020 som gjelder ut 2025.

Du kan lese mer om dette på KS' hjemmeside.

Om pensjon - for nattevakter og nattugler

Vi inviterer alle nattevakter spesielt og nattugøer generelt til webinar der vi går gjennom pensjon for alle årskull.

Onsdag 26. februar kl 23.00 - og du blir med ved å følge denne lenken.

Ny sats for pensjonistlønn

Fra 1. januar 2025 ble satsen for pensjonistlønn endret fra kr 245 per time til kr 258 per time.

Livsvarig AFP vedtatt

Det foreligger nå enighet om tariffavtale for ny livsvarig AFP i kommunal sektor via SGS 2020.

Du kan lese reglene for livsvarig AFP i her. Reglene for livsvarig er svært like det som er vedtatt for Statens pensjonskasse, SPK, men det er noen avvik som gjelder permisjoner.

De nye reglene trer i kraft fra 1.1.25.

Bærekraftsrisiko - rapport

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) skal være en ansvarlig investor, der det overordnede målet er høyest mulig avkastning innenfor ansvarlige rammer. Pensjonskassen legger til grunn at god avkastning over tid er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

Du kan lese rapporten om integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet her.

Pensjonsoversikten finner du i medlemsportalen

Pensjonsoversikten gir deg en oversikt over pensjonsopptjeningen din. Du finner den i medlemsportalen under dokumentarkiv.

Pensjonsoversikten gjelder pr 31.3.24, og årets lønnsoppgjør er ikke inkludert. Er du folkevalgt, er pensjonsoversikten ikke klar enda, men vil bli lagt ut så raskt som mulig. Har du spørsmål til pensjonsoversikten, ta kontakt med oss.

God sommer!

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

BKP er betjent hele sommeren, men med litt lavere bemanning. Det er bare å ta kontakt på telefon eller epost. Vi hjelper deg gjerne med pensjon, og gjennomfører pensjonsveiledning via teams i ukene 28-31. I denne perioden stenger vi også chattilbudet.

Økte pensjoner og trygdeytelser

I år øker alderspensjonene med 4,58 prosent, med en økning fra 1. mai på 2,76 prosent. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 5,15 prosent i år, med vekst på 4,56 prosent fra 1. mai.

I trygdeoppgjøret besluttes nytt grunnbeløp (G) som brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Pensjonsopptjening og pensjon fra den offentlige pensjonsordningen din blir regulert hvert år slik at de opprettholder verdien over tid. Dette skjer automatisk og du trenger ikke gjøre noe.

Grunnbeløpet i folketrygden øker med 4,56 prosent fra 1. mai, og er nå 124 028 kroner. Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no.

Forslag om øket toleransebeløp for deg som er lærer

Det foreslås å heve toleransebeløpet til 0,26 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per 1. januar hvert år for medlemmer av Statens pensjonskasse som har avtalefestet pensjon (AFP). Toleransebeløpet på 0,26 G tilsvarer det som gjelder i KS sitt tariffområde. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2025.

Kommunegården, pensjonskassens storstue - finalist i Storebrand Eiendoms Bærekraftspris 2024

Bærum kommunale pensjonskasse er stolt eier av Kommunegården. Det er en stor ære at rehabilitering av Kommunegården er en av tre finalister i Storebrand Eiendoms Bærekraftspris. Les mer om dette her.

Gjenlevendepensjon i NAV ble endret fra 1. januar 2024

Gjenlevendepensjon fra NAV ble erstattet av en ny ytelse - omstillingsstønad, fra årsskiftet. Flere har lurt på om etterlattepensjoner fra oss er omfattet av denne endringen. Det er de ikke.

Regelverket for etterlattepensjon fra BKP og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon er ikke forandret. Det betyr at størrelsen på etterlattepensjonen fra oss blir som før.

Du trenger heller ikke å gi beskjed til oss dersom Nav informerer deg om endringer i stønaden din fra dem. Vi får automatisk varsel fra Nav.

Hva består endringene fra NAV i?

Fra 1. januar blir stønaden fra Nav tidsbegrenset, vanligvis til å vare i tre år. En annen viktig endring er at stønaden fra Nav blir redusert hvis mottakeren har inntekt på 59 310 kroner i året (halvparten av folketrygdens grunnbeløp per 2023) eller mer.

Endringene i Nav gjelder ikke mottakere som er født før 1944, uansett om de har gjenlevendepensjon fra før eller om de søker om ny stønad fra Nav.

Du kan lese mer om dette på NAVs hjemmeside her.

Bredt politisk forlik om pensjon - vi må jobbe lenger

Forliket som nå er inngått om pensjonsreform følger opp de viktigste av pensjonsutvalgets forslag. Det grunnleggende i pensjonsreformen videreføres, med levealdersjustering av pensjoner og regulering av pensjon med snitt av lønns- og prisvekst. Forliket følger opp pensjonsutvalgets forslag til forbedringer. Er du født 1964 eller senere må du sannsynligvis jobbe lenger enn foreldrene dine gjorde for å kunne gå av med pensjon.

Avtalen innebærer blant annet:

• Aldersgrensene skal øke når levealderen øker, og sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal også utvides i takt med utvikling i aldersgrensene.

  Normal pensjonsalder er i dag 67 år, men du kan velge å ta ut alderspensjon fra 62 år. Er du født i 1964 eller senere, vil tidspunktet du kan starte dette uttaket øke i takt med forventet levealder. Man beholder de sosiale rettighetene som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at man står i jobb.

  Hva betyr dette i praksis? Jo, at pensjonsalderen øker med 1,5 måned for hvert år, og det betyr ett år pr tiår. En som er født i 1974 må regne med å jobbe ett år lenger enn en som er født i 1964. Jo lenger du jobber, jo mer pensjon får du.

  Det nye begrepet ‘normert pensjonsalder’ blir innført i folketrygden. Det er denne alderen du ‘bør’ jobbe til for å tilpasse deg økende levealder.

• Den øvre aldersgrense i staten på 70 år skal økes til 72 år.

  Mens pensjonsalder er det tidspunktet du har rett til å slutte og ta ut alderspensjon, er aldersgrensen det tidspunktet du må fratre. Dette er en god nyhet for deg som ønsker å jobbe lenger. Dette gjelder foreløpig kun deg som har medlemskap i Statens pensjonskasse.

• Plikt til fratreden ved særaldersgrense ikke skal gjeninnføres.

• Minsteytelsene skal reguleres i tråd med pensjonsutvalgets forslag.

  Minstesatsene skal reguleres i takt med lønnsvekst, og alle alderspensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med snitt av lønns- og prisvekst.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes i tråd med pensjonsutvalgets forslag, ved at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av leveraldersjusteringen. I tillegg skal det etableres en overgangsordning for skjerming av uføres alderspensjon i kullene 1954-1962.

• Det etableres en «sliterordning» i folketrygden etter modell av «sliterordningen» i privat AFP. Denne skal ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. En slik ordning var ikke del av pensjonsutvalgets forslag til forbedringer i pensjonssystemet.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes.

Nytt om pensjonistlønn - regler og ny timelønn

PensjonistavlønninG

Pensjonistlønnen er fra og med 1. januar 2024 kr 245,– pr. faktisk arbeidet time. Se mer om dette her.

Alderspensjonister født 1962 eller tidligere kan engasjeres på pensjonistvilkår, dette gjelder også AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler. Denne ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister som får AFP etter folketrygdens regler.

Timelønn pr faktisk arbeidet time skal tilsvare timelønn fastsatt for tilsatte på pensjonistvilkår i staten.

Fra den nye avtalen om pensjonsordninger (SGS 2020 vedlegg til protokoll) er følgende nytt:

• Kommuner/fylkeskommuner kan tilby pensjonister et tillegg til pensjonistlønn ved rekrutteringsutfordringer

• Del I § 3-2 Avlønning av alderspensjonister (…) Ved rekrutteringsutfordringer kan det til alderspensjonister tilbys tillegg i pensjonistlønnssatsen inntil en samlet kompensasjon på 93 prosent av stillingens garantilønn ved 16 år ansiennitet pr. 1. januar. Til alderspensjonister i stilling uten garantilønn kan samlet kompensasjon utgjøre inntil 93 prosent av garantilønn for stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning ved 16 år ansiennitet.

• Utover dette utbetales løsdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg (uforandret).

• Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (uforandret).

For staten er reglene om tjenestepensjon, AFP og inntekt, herunder toleransebeløpet på 15.000 kroner, nedfelt i lov og forskrift. Så her er endring i forskrift nødvendig.

AFP-reglene for deg som er født i 1963 eller senere er nå klare

Om livsvarig AFP

For offentlig ansatte blir AFP endret fra å være en førtidspensjonsordning som gjelder fra 62 til 67 år, til å bli en livsvarig pensjonsytelse. Denne pensjonen kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordning og NAV. Du kan også jobbe samtidig som du tar ut AFP livsvarig, uten at pensjonen blir redusert.

For å rett til AFP livsvarig er det ulike krav og vilkår du må oppfylle, avhengig av hvilket årskull du tilhører. Noen krav må være oppfylt i det du fyller 62 år, uavhengig om du skal ta ut AFP livsvarig ved 62 år eller ikke. Andre krav må være oppfylt på det tidspunktet du velger å ta ut pensjonen.

Fyller du kravene for AFP livsvarig, kan pensjonen tas ut fra du er 62 år. Om du venter med å ta ut pensjonen din, vil du få en høyere årlig pensjon, fordi pensjonen da blir utbetalt over færre år. 

Formålet med ny AFP er å fremme muligheten for å kunne bytte mellom jobb i offentlig og privat sektor. Tidligere har ikke tiden man har jobbet i privat sektor blitt regnet med dersom man går over til offentlig sektor, noe som løses i den nye ordningen. Frem til det kommer en avklaring rundt endringer i AFP-ordningen i privat sektor, er det foreslått en midlertidig løsning for de som har byttet jobb fra offentlig til privat sektor med AFP-avtale, for årskullene 1963 til 1965.

Slik tjener du opp til AFP livsvarig

Du tjener opp til AFP livsvarig i en AFP-beholdning. Det betyr at 4,21 prosent av lønnen din, inntil 7,1 G, settes av i denne beholdningen. Det gjelder lønn (pensjonsgivende inntekt) både fra offentlig og privat sektor, fra du er 13 år til og med året du fyller 61 år.

AFP-beholdningen omregnes til pensjon ved å dele den oppsparte AFP-beholdningen på det tidspunktet du tar ut pensjonen, på antall forventet leveår for ditt årskull.

Hva skjer om du ikke har rett på AFP?

Hvis du ikke oppfyller kvalifikasjonskravene til AFP, mister du denne retten. Du kan da ha rett på en «betinget tjenestepensjon» i stedet. Dette er en tjenestepensjon som du skal kunne ta ut fra du er 62 år og vil bli utbetalt livsvarig. Seneste tidspunkt for å starte uttaket er 70 år.

Satsen for opptjening er 3 prosent, og det er bare inntekt fra offentlig sektor etter 2020 som teller. For de eldste kullene vil dermed betinget tjenestepensjon utgjøre en liten andel av den totale pensjonen.

Når vil lovendringen gjelde fra?

Stortinget har ikke vedtatt disse lovendringene enda, men endelig vedtak er forventet i 2024, og reglene vil gjelde fra 2025 når de som er født i 1963 fyller 62 år.

Minstegrensene fjernes

Nå er det vedtatt at minstegrensen på 20 prosent for rett til medlemskap også i SPK fjernes fra 1. juli 2024. Dette vedtaket gjelder også for sykepleiere med medlemskap i KLP. Det betyr at alle ansatte i medlemspliktig stilling får pensjonsopptjening fra første opptjente krone. Denne endringen vil gi like regler innen statlige, kommunale og private tjenestepensjonsordninger, og vil gjøre det lettere for den enkelte å forstå regelverket. 

Vedtaket er fattet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 7. november 2023.